Akademisk ridekunst/barokkridning

Kurs med Solveig Schacht 8. - 9. april og 2. -3. september 2006

Barokk er en type dressurridning som tar utgangspunkt i ridekunsten adelen og ridderne brukte under rennesansen. Hestene måtte være godt utdannet ettersom de kjempet i nærkamp, og øvelser som levade og kapriole kunne være avgjørende for utfallet av kampen. Denne bruksridningen ble forfinet og videreutviklet i barokken. Samtidig gikk man bort fra å bruke den i krig.

I barokken ble det egentlig kun drevet ridning for ridningens skyld. I barokken var dressurridningen på et høyere nivå enn i dag. En av forskjellene på barokkridning og vanlig dressur er at barokkridningen har som et av målene at hesten skal kunne bli ridd på en hånd med kandar. Hesten skal hele tiden være under rytterens tyngdepunkt. Ved hjelp av endring av tyngdepunktet og endring av posisjon av sittebenet og skuldre, kan man da få hesten til å flytte bakdel og framdel sidelengs, og i tillegg bestemme graden av fremdrift og samling. Bittet blir ikke brukt til å samle, styre eller stoppe hesten, men til å løsgjøre, vise hesten rammen og gi hesten høyre eller venstre stilling. Man har rett og slett som mål å ri hesten med mest mulig samling. For å nå dette målet er piaff viktig, og for å komme dit benytter man seg av versader og travers som det står mer om nedenfor.

Bildet til høyre: Enra på barokk kurs. Her arbeides med bøyning.

Man kan finne utallige årsaker til å trene opp hesten sin etter prinsipper og metoder fra barokken. En av de viktigste grunnene er gymnatiseringen av hesten. Dette er meget nyttig for hesten sin del. Å gjøre hesten myk, smidig og lik i sidene er viktig. Det arbeides veldig mye med kroppen til hesten, bl.a. formgivning av ryggsøylen, noe som er meget viktig. Ved hjelp av korrekt bøyning får man musklene rundt ryggsøylen og i overlinjen til å bli sterke og smidige. Man oppnår på denne måten at hesten klarer å bære oss bedre og unngår evt låsninger og andre skader. Det blir med andre ord minst mulig belastning på hesten. Trener man riktig får vi høyere manke, høyere ryggrad, bedre hals osv... Å gå høyt med halsen som mange hester gjør mye, fører til at hesten får harde store muskler rundt manken (noe som ikke er ønskelig!), som er en belastning på ryggrad. Barokk er mykgjørende trening, og hesten slapper mer av i ryggen også. Avstanden fra manken til ører blir lengre, og hesten vil komme i riktig form med hode/hals.

Målet er å trene opp hele overlinjen til å bli lengre. Underhalsen blir da helt løs. Nakken skal være det høyeste punktet. Når man samler hesten, skal den løfte manken, ikke bare hodet. Man kan faktisk forlenge livet til hesten ved å trene den riktig ! I barokk tar man hensyn til hestens fysikk, og bygger opp hesten sakte med sikkert. Hesten blir mer løsgjort. Det er flere og flere dressurryttere som trener barokk i tillegg til vanlig dressur, og som har fått bedre resultater på dressurstevner etter å ha trent barokk.

I barokkridningen trenes hesten opp til å bli følsom overfor hjelperne og førbar gjennom hjelperne. Vi må ikke stenge hesten inne mellom hjelperne. Bruker man en hjelp på den ene siden av hesten, må den andre siden gi etter slik at hesten får plass til å vike for hjelperen. Motivasjon er viktig for at hesten skal lære, det samme gjelder belønning. Man bruker det hesten syns er positivt som belønning, og man belønner hesten for å lytte etter signalene den får fra rytteren, ikke for perfekte øvelser. Etter hvert krever man litt og litt mer før man belønner, og dermed belønner man da også hesten for at den prøver mer.

Samling - Ved denne type trening kan man oppnå samling. Samling betyr at hesten kommer frem med bakbeina slik at bakbeina kommer mer under tyngdepunktet (der vi sitter). Gjennom samling unngår man at hesten blir framtung. En framtung hest belaster frambeina for mye og har da lettere for å få skader i ledd og sener. For å arbeide med samling, er som sagt versade og traveres fine øvelser å bruke da hesten da lærer å bære seg bakfra og bruke bakbeina.

Bakkearbeid - Det kan være en fordel å begynne å arbeide fra bakken. Dette bl.a fordi det da er lettere å se hva hesten gjør, og det er lettere for hesten å forstå hva den skal gjøre. I tillegg slipper hesten å bære din vekt i tillegg, noe som selvsagt også gjør det lettere for hesten. Man må alltid tenke på å gjøre det lettest mulig for hesten å lykkes i innlæringen av nye ting og øvelser.

Bøyning når hesten står stille - Man begynner da med bøyning, når hesten står helt stille. Dette kan enten gjøres inne på stall i forbindelse med den daglige striglingen eller ute på bane. Bildet viser instruktør Solveig Schacht når hun underviser bøyning når Enra står stille. Hun forteller hvor mye bøyning man ønsker, at man lirker med tøylen (og gir etter når hesten responderer slik vi ønsker) mens man samtidig holder litt igjen på skulderen slik at hesten ikke faller inn mot deg eller begynner å gå. Dersom hesten likevel begynner å gå, så er det viktig at man fortsetter å bøye til hesten igjen stopper. Det er imidlertid viktig at utvendig tøyle er løs, ellers vil hesten falle inn mot deg.

Bildet: Her viser instruktør Solveig Schacht bøyning mens Enra står stille. Hun forteller hvor mye bøyning man ønsker, at man lirker med tøylen (og gir etter når hesten responderer slik vi ønsker) mens man samtidig holder litt igjen på skulderen slik at hesten ikke faller inn mot deg eller begynner å gå. Dersom hesten likevel begynner å gå, så er det viktig at man fortsetter å bøye til hesten igjen stopper.

Bildet: Her ser vi at Enra søker ned og bøyer seg fint. Dette gjør man selvsagt på hver side. I starten, når hesten er under opplæring, kan man godt begynne med bøyning stillestående hver gang man trener barokk. Når man ser hesten får det til, går man videre til å bøye den i bevegelse.

Bøyning på volte, fra bakken - Når det går fint å bøye hesten mens den står stille, kan man begynne å bøye mens man går ved siden av hesten på en liten volte. Det er lettest å få til på liten volte, så man begynner med det, og øker størrelsen på volten etter hvert som hesten skjønner poenget. Det er lettere for en hest å balansere seg på en liten volte. Jo større volta blir, jo smidigere må hesten være i kroppen for å klare å bære seg. Man må da passe på at hestens skulder ikke kommer for mye inn mot sentrum av volten, og bruker da hånda vår til å skyve/presse hesten ut dersom dette skjer. Da er det imidlertid viktig at man skyver skulderen ut ved å legge press på skulder/hals mens det utvendige frambenet går fram slik at hesten får en sjans til å tilpasse seg denne korrigeringen. Når hesten gir etter ved å bevege seg lenger ut på volten, blir det viktig at vi også gir etter på den måten at man umiddelbart stopper med å legge press på skulder/hals.

Bildet: Her arbeides det med bøyning fra bakken på volte.

Se etter at hesten ikke faller inn under magen med innvendig framben. Innvendig framben skal fram. Innvendig bakben skal under kroppen slik at hofta svinger innover. Det er viktig å få hesten til å søke fram og ned med halsen.

Dersom du vil gjøre volten større – gå rett mot hodet til hesten + press skulder litt ut. Dersom du vil ha volta litt mindre – beveg deg litt vekk fra hesten, mot midten av volten. Det er viktig å bruke plasseringen av deg selv til å føre hesten på volten. Hvis hesten går «feil» på volten, feks for stor volte, er det som regel pga at man åpner opp for det/gir hesten mulighet til det. Man går enten for langt fremme eller for langt bak. Det er viktig at hesten ikke får bestemme volten selv.

Bøyning (på hesteryggen)

I opplæringen av hesten bruker man trykk og ettergift og tøylehjelpere mot halsen, og da ikke tøylehjelpere i selve bittet. Det blir viktig å få hesten til å søke fram og ned. Når vi bøyer hesten riktig, vil den automatisk søke fram og ned. Hesten får da en fin form uten at man trenger å presse den fram. Ved bøyning oppnår man at musklene samarbeider, man får myket hesten opp, ryggsøylen holder seg ”frisk” og hesten blir mer lik i sidene. Målet er å få det innvendige bakbein under kroppen. Hesten skal med andre ord balansere seg på innvendig bakben, ikke på innvendig framben. Dette gjelder både v/bakkearbeid og når du rir.

Når man er klar for å begynne å arbeide oppe på hestens rygg er det først og fremst bøyningen og fram-og-ned-søkningen man skal konsentrere seg om. Dette trener man først på i skritt. Når hesten bøyer seg skal bøyningen etterhvert gå gjennom hele hesten, fra kjeven til halerota, slik at alle musklene langs utsiden av ryggsøylen strekkes og slapper av.

Bildet: Her ser vi at Enra er avslappet og søker “fram og ned” i lang form i skritt, og rytteren gir da umiddelbart etter på tøylene. Etterhvert vil hesten få en finere form, men i starten belønnes den kun for det vi er ute etter, nemlig fram og ned-søkningen.

Når man bøyer hesten mens man rir er det viktig å sitte på innvendig sitteben og lirke litt i innvendig tøyle. (Man sitter alltid på det sittebenet på den siden hesten er bøyd til) Utvendig tøyle må være så slakk at hesten får plass til å strekke utvendig side. Husk ettergift (innvendig tøyle) umiddelbart når hesten responderer slik man vil, dvs. bøyer seg. Da vil hesten automatisk søke fram og ned. Målet etter hvert er at innvendig tøyle skal bli slakk (pga vår ettergift når hesten bøyer seg), og man skal få kontakt med utvendig tøyle. Man må som sagt huske på at utvendig tøyle er slakk nok til at hesten klarer å strekke de utvendige overlinjemusklene og senke hodet.

Bildet: Her bøyes Enra på volte. Rytteren lirker med innvendig tøyle. Det er også innvendig tøyle mot halsen som skal passe på at hestens skulder ikke faller innover i volten.

Bildet: Bauke bøyes på volte. Her ser man tydelig at Bauke’s innvendige bakfot kommer inn under tyngdepunktet når hun bøyes på volte. Vi ser også at Bauke går i bøyning uten at hun blir holdt i bøyningen.

Hjelperne i bøyning- Dersom hesten går for mye innover på volten, bruker man innvendig tøyle mot halsen samtidig som man åpner opp for utvendig. Tenk deg at begge hendene skal beveges i den retningen man vil at hesten skal bevege seg mot. Dersom hesten går for mye utover på volten, bruker man utvendig tøyle mot halsen og utvendig sjenkel. Tøylene brukes med andre ord til å styre forparten utover/innover på volten. Sjenklene styrer bakdelen. Mange hester er etterhvert så følsomme overfor hjelperne at det blir bedre effekt dersom man feks åpner opp for innvendig tøyle dersom man vil at hesten skal gå mer inn mot midten av volta/gjøre volta mindre. Eller feks dersom man vil ha rompa ut, kan man vike med utvendig sjenkel osv....

Bøyning rett fram (på 4-kant), fra bakken – Det er selvsagt viktig å få med innvendig bakben her også. Videre skal man nå bøye hestens hode/hals innover, mens hesten skal gå rett fram. Det er lurt å passe på at man ikke bøyer for mye slik at hesten plutselig går over på volte istedenfor å gå rett fram. Hesten må heller ikke gå «fra deg». Gå heller litt ekstra langsomt for å vise hesten at det er det du vil. Utfordringen her er bl.a. å få hesten til å sette utvendig framben (eller egentlig begge) rett fram, ikke inn mot deg. Etterhvert skal hesten kunne gå i bøyning selv uten at man holder den i bøyningen. Dersom hesten har problemer å bøye seg på 4-kantsporet, så gå litt innenfor sporet. Ofte er det litt lettere for hesten å bøye seg da.

Bøyning på volte i trav – Dette er likt som i skritt. Det er imidlertid ikke lurt å trave for mye på liten volte da det er mer belastende for hesten. Som regel trenger hesten tid til å bli balansert. For å hjelpe den på vei kan det være lurt å trene langsomt trav og overganger. Forlang trav. Fortell så hesten at den skal gå langsommere. Når så hesten vil over i skritt igjen, forlang fortsatt trav. Hesten vil da etterhvert gå i langsomt trav og konsentrere seg og bøye seg bedre.

Bildet: Bauke bøyes her på volte i trav

Versade ” skuldrene inn”

Versade heter ”skuldrene inn” på tysk og engelsk. Når hesten kan søke fram og ned og har en grei form, begynner man å trene versade.

Versade er en frigjørende og samlende øvelse på samme tid. Dette er en ypperlig øvelse for å styrke hesten å få den til å bli rett i kroppen. Versaden lærer hesten å øke sin selvbærende evne, samtidig som den gjør hestens rygg, ledd og muskler mykere og sterkere. På grunn av den økte aktiviteten i det innvendige bakbeinet, er det ikke bare en løsgjørende øvelse, men også en samlende øvelse.

Det er en sidebevegelse. Ved versade skal hesten være stilt og bøyd fra bevegelsesretningen. Bakparten skal gå på sporet og fremparten innenfor. Målet er at det innvendige bakben skal komme mest mulig fram ( inn under tyngdepunktet) og da bære mer.

Hesten går altså med bakparten og framparten i ulike ”spor-par”. Øvelsen kan utføres i alle gangarter. Ved hvert steg må det innvendige bakbenet bevege seg inn under hesten kropp, noe som er umulig uten at hesten senker innvendige hofte idé beinet strekker seg inn under hesten. Utvendig tøyle passer på at framdelen kommer inn (skuldrene inn). Ellers skal man også tenke på at man skal ha riktig sits. Man skal holde skuldrene parallellt med hesten, og sitte litt mer på innvendig sitteben. Dersom man vil at hesten skal reagere kun på setet, er det viktig at man bruker kroppen vår først før vi legger på øvrige hjelpere. Eks: I versade vrir vi først på kroppen vår (skuldre inn) før vi legger på øvrige hjelpere (utvendig tøyle, innvendig sjenkel)

I denne øvelsen er hesten lett bøyet rundt rytterens innvendige sjenkel. Man bruker innvendig sjenkel til å hente opp det innvendige bakbenet. Hesten er stillet vekk fra bevegelsesretningen. Det innvendige frambeinet beveger seg forbi og krysser foran utvendig frambeinet. Det innvendige bakbeinet plasseres inn under magen. Når hesten tramper inn under seg må den senke innvendige hofte. For at hesten skal klare å holde balansen må den i større grad bruke muskler rundt hofteleddet, hasen og koden. Dette krever at hesten jobber bakfra, noe som fører til at hesten kommer til å bære mer av sin tyngde på bakbena. Dette vil lette på framparten.

Det at vekten skifter fra framparten til bakparten styrker hestens bakpart og ryggen. Dette gjør hesten i stand til større grad av samling. Hesten vil etter hvert få en rundere form og bli sterkere og mer fleksibel. Økt bæreevne og kontroll på innvendige bakben er avgjørende for kunne utføre øvelser høyere opp i dressurklassene.

I barokk ridning ønsker vi etter hvert å få bøyning kun pga tyngde på innvendig sitteben. De sekundære hjelperne i versade er innvendig sjenkel og utvendig tøyle (mot halsen).

Det er ofte lurt å trene versade langs en vegg. Tren skritt for skritt. I starten gjør man øvelsen lett for hesten, og man forventer/forlanger kun et par skritt i versade. Når hesten da får belønning, vil den gjøre mer neste gang. Det er imidlertid viktig at man forlanger at hesten da gjør det lille man ber om og at den er lydig overfor hjelperne.

Travers ” bakdelen inn”

Travers er en øvelse hvor man ønsker å aktivere det utvendige bakbenet. Det utvendige bakbenet skal løftes innunder tyngdepunktet (der rytteren sitter). Travers har også en veldig stor gymnastisk effekt i og med at man i travers får den lengste strekningen av den utvendige siden.

Hesten skal være bøyd i bevegelses retningen og ta med bakdelen til samme side. Det er derfor det heter ”bakdelen inn” på tysk og engelsk.

Travers kan man normalt gjøre langs veggen eller uten veggen, på bøyd eller rette spor. Det er imidlertid ofte enklest å lære hesten travers langs en vegg. Da har hesten noe å støtte seg til og man får selv litt hjelp med å holde retningen. Når man går langs en vegg er det i tillegg lettere å kontrollere at hesten går der hvor den skal gå, og at den reagerer riktig på hjelperne. Man vil ha bakparten inn og forparten ut mot veggen. Pass på at du gir hesten plass til å gjølre traver. Åpne utvendig tøyle slik at hesten får plass til å gå frem. Dersom du trener traver fra bakken kan du bruke hånda di på halsen/skulder til hesten, og skyve hestens forpart ut mot gjerdet slik at rompa kommer inn. Gå litt foran hesten mens du gjør det slik at ikke hesten kan bøye seg innover.

Hjelperne i travers er først og fremst rytterens sits. Overkroppen og blikket til rytteren skal være vendt samme veien som hesten har hodet. Rytterens innvendig sitteben skal komme fremover og på en måte slippe inn hestens bakdel. Det er alltid innvendig sitteben som skal ha mest vekt. Det er veldig lett å havne på utvendig sitteben i travers fordi man bruker utvendig sjenkel, men dette må ikke skje.

De sekundære hjelperne (tøyler, sjenkel) skal forklare hesten hva vi mener med sitsen, dersom sitsen i seg selv ikke er nok til å få hesten i travers. Utvendig sjenkel skal alltid komme i det øyeblikket den utvendige bakfoten kommer opp. I travers er det først og fremst innvendig tøyle som skal dytte skulderen ut, og så utvendig sjenkel som skal oppfordre bakdelen til å komme inn.

Det er viktig å trene overganger mellom versader/traver. Man kan feks gjøre versade i en sving på banen, krysse over banen på skrå og da gå over i traver. I trav bør man variere tempoet. Eks; nesten skritt og så fram igjen. Piaff er egentlig versade og traver annet hvert steg. Når man trener versade/traver blir hesten mer lydig overfor hjelperne. Man trener diagonale hjelpere. Men husk at det er viktig hvordan vi kommer til målet, eks versade eller piaff. Det er ikke ønskelig med en hest som går versade eller piaff dersom den går anspent eller dersom man krangler med hesten for å få det til.

Ettergift

Ettergiften er som sagt før veldig viktig, både i travers og generelt i all barokkridning. Den skal komme med en gang hesten reagerer. Når hesten blir belønnet med ettergift med en gang den reagerer, så får vi en hest som hele tiden selv ønsker å reagere på våre hjelpere. Hvis vi ikke gir

etter, eller er for sene med å gi etter, så vil hesten gå imot hjelperne. Den vil da ikke lære hva den skal gjøre. Målet er som sagt tidligere å gjøre hetsen førbar gjennom hjelperne.

I travers er det derfor viktig å gi etter med innvendig sjenkel. Når du legger til utvendig sjenkel er det kjempeviktig at du gir etter med innvendig sjenkel.

Sitsen

Sitsen er svært viktig i barokkridning. Man må unngå vekt for langt bak i salen. Det som er viktig er at man bøyer seg litt fram (magen fram) slik at man får mindre vekt på sittebena og mer på knærne. Å føre vekt bak i salen venter vi med til hesten er sterk nok i ryggen, og man sparer denne sitsen til øvelser som for eksempel piaff. Når det gjelder sitsen anbefales å lese boka Balance in movements.

Hvordan legge opp treningen ?

Først og fremst er det lurt å ha som regel at man ikke bruker ridebanen til mosjonering. På ridebanen skal det skje noe fornuftig, og noe som hesten syns er kjekt. Man vil at hesten skal syns det er gøy å komme ut på banen for å trene. Når man skal ut på banen, bør man alltid ha en plan med treningen på forhånd. Videre må man også starte treningen med riktig holdning. Husk at det ikke er verdens undergang dersom hesten gjør noe galt eller ikke forstår. Man prøver bare en gang til eller man prøver igjen en annen dag. Man bør imidlertid alltid legge forholdene til rette for at hesten skal lykkes. Sette kriterier ut fra hva hesten har mulighet til å mestre, og ikke gjøre mer enn at man er sikker på at hesten klarer å løse oppgaven den får. Ikke forlang kun vanskelige øvelser av hesten - det må være overvekt av “lette” momenter/øvelser i treningen. Det er også veldig lurt å skrive treningslogg. Da ser man lettere hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Når man trener barokk, kan man bruke treningen både som oppvarming, trening og “uttøyning”. Det vil si at man feks ikke trenger å varme opp i skritt i 20-30 min, men man kan heller bruke versader og travers og varme opp i skritt. På den måten sjekker man også om hesten virkelig er myk og smidig. Når det gjelder oppvarming kan man tenke slik at man må alltid varme opp etter den aktiviteten man vil hesten skal utføre etterpå. I barokkridning trener man ikke for hardt. Det er jo engang slik at man ved hard trening “bryter ned” istedetfor å “bygge opp”, og det vil man ikke. Pass på at man ikke trener så hardt at hesten blir stiv og støl, da vil den selvsagt heller ikke bli motivert til å trene mer. Dersom hesten puster og peser og blir svett, har man uten tvil trent for hardt.

En annen ting som er viktig er å ikke trene det samme om og om igjen når hesten kan det. Da går man heller videre.

TOP