4/2-02 LAVINEHUNDTRENING

 

Ja nu har vi (Ingunn og Masithelas Einherjer Fåvne vært på lavine trening for første gang.

Heldigvis var det bra vær ,lite vind og bare 6-7 minusgrader.

 

Vi var tre stykker med nokså ferske hannhunder.

 

Under : Fåvne i utgangsstilling, klar til å sendes ut. Se flere bilder nederst :

 

 

Fåvne var godt kledd med dekken ,'balle- varmer' ,potesalve og reinskinn å ligge på.

Og selv om vi var ute i 5 timer ,så det ut til at han ikke frøys... han er litt av en tøffing.

 

Lavine treningen består over halvparten av tiden av å måke snø og huler, så det blir lite trening på hver

hund ,men så er også hundene skikkelig motivert når det er deres tur.

 

Vi starta med at jeg gikk å la meg i en snøhule ,mens noen holdt Fåvne ,og han så alt ,og hule åpningen var åpen.

Dette gikk kjempebra , han kom som et skudd til meg ,og inn i hula.

Så dekket de til huleåpningen med snø, ,jeg lå fremdeles i hula , Så slapp de Fåvne ,som stod ca 30 meter borte

Han var veldig konsentrert og fokusert ,og gravde seg fort ned til meg.

Så var det noen andre sin tur.

Før vi dro ,tok vi det en gang til. Men nu var jeg føreren ,og en annen var figurant . Igjen var han konsentrert ,og

sprang som en pil ,og gravde opp åpningen og gikk ned i hula.

 

Dette var kjempe arti for hunden.

Og vi kommer til å prøve oss litt mer ,til tross for at det var mye graving...noe som er ganske tungt...

 

Arti å se at han takler snø og kulde så bra ,og at han har det topp under trening.

 

Hilsen Ingunn

 

 

 

9/3-02 NY LAVINETRENING FOR FÅVNE

 

Ja ,da har vi vært på en ny lavine treningsøkt.

Det gikk veldig bra igjen.

 

Nu hadde vi to nye figuranter .

Poenget var at Fåvne skulle skjønne at han måtte grave seg neg ,og at han kom seg ned og inn i snøhula....

og som sagt det klarte han!... jeg e kjempe stolt.

 

Han frøys ikke ,og peip heller ikke så mye...

 

Så det er litt av en Ridgeback dette her!.

 

Hilsen Ingunn

 

 

 

Fåvne blir sendt ut for å finne figuranten som ligger et sted under snøen :

 

 

Fåvne fant fram til stedet, og Ingunn hjelper han litt med å grave seg ned til figuranten :

 

 

 

Kjære godtfolk!… 2002

 

Når vi nå har forlatt et gammelt, og trett år og går inn i et nytt ,har Jeg og Fåvne en del ny betraktninger på livet ,trening og sånn etter å ha hatt oppturer og nedturer i løpet av årets gang….

 

Men la meg først få presentere meg selv og min ’trofaste’ kompis ;

 

· Jeg : Ingunn ,22 år ,student (evig student?),Finnmarking…

 

· Fåvne : Masithela ’s Einherjer Fåvne ,1 ½ (+) år ,hann ,(evig ung i hodet?), Afrikaner…men født Rogalending og endt opp som nordlending…pjuh.( Stakkars’ vil kanskje noen si ,men d er ikke så ille som d ser ut til… :o)

 

Så var det gjort.

 

Her i Lakselv er det ingen andre av denne rasen ,men det finnes selvfølgelig noen eksemplarer i dette store fylket (Finnmark ,som ligger laaaaangt nord for Trondheim he he),men så var det de store avstandene her ,og da vi ikke har T-bane eller noe liknende ,blir det ganske håpløst…så man får en mulighet til å trene med andre hundefolk med andre raser ,noe som er både positivt og negativt vil jeg si. Fåvne har blitt preget mye på disse såkalte Retriever rasene..noe som har gjort at han trur han er en retriever i ny å ne…eller en ’retrieving - ridgeback’. Hannes elskling heter forresten Ajsha og er en Flat.

 

Det som skjer når man er alene om å ha en rase er at man begynner å sammenlikne på tvers av rasene, og dermed er det gjort. Jeg har nok gjort mye feil pga dette ,og kanskje stått fast i trening. Men man må bare finne ut hvordan man skal trene og behandle sin rase og denne individuelle hunden,og ikke gjøre som naboen som har en annen rase.. for den er jo så lydig.

 

Men la meg begynne fra begynnelsen ( uten å gjøre det altfor langdrygt)….

 

Jeg ble ’matmor’ (hønemor?) 30 juni 00. Da hentet jeg det ’lille’ ’uskyldige’ bane i Stavanger

 

Han var jo ikke så liten som jeg hadde tenkt ,men men…han ble i hvert fall med nordover.

 

Fåvne snudde opp ned på livet mitt da jeg henta han… han var litt av en bajas…virvelvind…

 

Jeg begynte å trene med denne villstyringen ,men ble nok blenda av hans Bambi blikk og nusselige vesen ,så han ble nok dulla litt for mye med i valpetiden. For jeg syntes han var en fantastisk flott valp.

 

Men jeg har trena med han helt fra begynnelsen ,og folk sier nu at jeg vil få igjen for alt arbeidet jeg har lagt ned i han ,selv om enkelte ganger blir man fortvila når alt skjærer seg på en miljøtrening.

 

Før hadde jeg en Newfoundlands hund(Frigg)… dette var en tispe ,og ble fort en lydig hund .Dette var en rase som man kunne dulle med uten at den prøvde å tøye grensene for langt… ja,i hvert fall var ho sånn..vel, nok om det..

 

Nu med min nye Ridgeback i hus ,fortsatte jeg som jeg hadde gjort med Frigg.

 

Vel ,for å si det slik… Fåvne utnyttet raskt dette ,og jeg fikk straks problemer .

 

Ikke det ,han ble jo lydig og sånn… men han var også ekstremt rampete(vel, det er han vel for så vidt enda , men han har begynt å roe seg ,og høre etter når det gjelder) ,mitt ’Nei’ når det var morsommere ting å gjøre betydde veldig lite for han.

 

Problemet er at han er oversosial og vil bort til folk og hunder ,men det er jo et bedre utgangspunkt enn viss han hadde vært aggressiv…huff.. men det at hunden er oversosial skaper problemer ,det blir et konkurranseforhold mellom meg(eier) og hunden som kommer gående i enden av gata… siden det artigste Fåvne vet er å leke med andre hunder ,vil han jo heller springe bort til den andre hunden ,enn å være hos meg… dermed har jeg et innkallingsproblemer ,siden jeg ikke fikk gjort dette helt unna i valpetiden ,så må jeg jobbe ekstra med dette. Mitt viktigste mål er å få dette til å fungere på de høyeste nivåene… dvs jeg og bikkja har mye å jobbe med fremmover… jeg jobber mye med langline ,og ’nei’ lyd ,og at det er arti å være hos meg…vel ,det høres jo lett ut ,men når man konkurrerer om oppmerksomheta når det er andre hunder rundt må man være skikkelig klovn og fjott for at bikkja ser på deg… vel ,i hvert fall Fåvne er slik….og det tar seg ikke bestandig ut å virre rundt som en bajas midt i bygda..

 

Men jeg er positivt innstilt ,dette må gå bra… til slutt…

 

Etter en mengde med psykolog –mail /telefon - hjelp fra min oppdretter begynte det omsider å gå opp for meg at en RR må ha mer ’grensesetting’ enn min tidligere ’engel’ hund hadde fått. Og ved å innføre litt flere grenser for bikkja ,ble hengivenheten fra han snudd til meg ,i stedet for det motsatte. Men som sagt han er veldig bortskjemt .

 

(Jeg er jo selvfølgelig klar over at han enda er ung ,og at rampestreker følger med oppveksten som hos enhver tenåring ,men det ble så forsterket ved at jeg tidligere hadde hatt en så myk hund tidligere.)

 

Det som gjelder er motivasjon ,og korte økter…. Stoppe mens man er på topp ,noe som er lettere sagt enn gjort..det er vel dere enige med meg i. Og ikke minst så må man trene på forskjellige steder… det har jeg brent meg på uendelig mange gang… når du kommer på en ny plass med nye folk og bikkjer rundt deg ,vil liksom ikke hunden gjøre noe av det den egentlig kan….

 

Fåvne liker det meste i passende doser: lydighet ,spor ,rundering(har ikke kommet så langt ,men han er interessert i figuranten som springer ut..og det er jo bra) ,klicker trening ,target- stick.

 

Har begynnt å leke mer i klicker treningens verden ,og har anskaffet meg en såkalt target stick.....noe jeg 'missbruker' til å lære Fåvne (ja noen vil si ganske unyttige ting) til å bli en service hund for meg..he he ..målet er å få en mini utgave av en flyvertinne på 4 bein ,neida.. men det er jo litt artig å lære dyret sånne ting som å ; 'hente cola' en til mor' .. og å ; 'slå av lyset'... og det beste av alt :Fåvne liker å holde på med denne primitive stokken ,og hopper og spretter etter den når jeg tar den frem...kult hva!?.

 

Mange spør om ikke klimaet her oppe er et hinder for å ha denne rasen… vel man må jo selvfølgelig tilpasse seg … ha på dekken og ta med pledd om vinteren eller ha en bil å stappe bikkja inn i for å tines opp mellom øvelsene … jeg vil si det går helt greit..

 

Vi har trent endel i vinter, tross kulde og snø.... så han e blitt ganske så vær-hard...fellesdekk i uendelig mange kuldegrader...ja det er kanskje ikke så mye igjen som likner en Løvehund fra Afrika...han e blitt en riktig så beintøff nordlending!..

 

Siste nytt på treningsfronten er lavine trening…ja dere hørte riktig… da gjelder det å pakke bikkja inn i dekken ,en egenprodusert ’balle-varmer’ he he og et godt og varmt reinskinn som han kan ligge på.

 

Bodde en liten periode i Stavanger… vel ,litt på landsbygda utfor.. nok om det…Der er det jo et sprudlende RR miljø med forskjellige aktiviteter. En god mulighet for meg å se hvordan andre behandler /takler sine RR ,jeg som er helt alene med denne rasen her i bygda har jo bare anledning til å sammenlikne Fåvne mot golden retrievere og balndadrops… Vel ,men Fåvne likte slevfølgelig best søndagene der han fikk springe løs med de andre hundene, det er halt utrolig at det ble så lite oppstyr med så mange hanner løs ,spesielt Rafiki ble en go’ kompis. Også pappa Shaman lekte godt med Fåvne,og det var veldig vanskelig å se hvem som var hvem av de to ,dem e sååå utrolig like.

 

Fåvne er en usannsynlig GO’ Hund … utrolig stabilt temperament ,er vant til unger ,andre dyr og han bruker til og med å være med på øving når jeg øver med bandet jeg spiller med.…og så har han evner som er utenom det vanlige.

 

I fjor ved påsketider skjedde d noe uforklarlig … d var morgen ,jeg og min mor gikk som vanlig ned til min bestemor som bodde i kjelleren for å ta morgens kaffen ..blandingshunden til foreldrene min fulgte trofast med ned, mens Fåvne bråstoppa ,og nekta å gå ned…jeg skjønte ikke va dette skulle bety og ble litt irritert ,men Fåven vek unna meg som om jeg skulle han noe vondt… jeg gikk ned tok kaffe’n med min mor og bestemor.. ropte på bikkja ,til slutt klarte jeg å lure han ned med litt mat. Han la seg under bordet ,og var helt stusslig.

 

Så dro vi på ski tur … Bestemor døde den dagen.

 

Denne hendelsen har fått meg til å respektere Fåvne enda mer.

 

Hva mer kan man si om den late bikkja som nu ligger å drar seg i sofaen( foreldrene mine skjemmer han bort), han er en livs nyter ..liker mat ,smekre tisper ,leke med andre hunder og mennesker han setter stoooor pris på er Camilla , Siren og Tonje ..og så e han nok litt vel bortskjemt noe som er min feil .

 

Som min mor bruker å si : ’ den hunden har virkelig personlighet’… og det har han ,(som sikkert deres egne hunder der hjemme også har).

 

I disse tider med alle disse hundedrapene håper jeg og tror at dere andre hundefolk passer på hundene deres ,slik at ikke uheldige situasjoner som kanskje misstolkes skjer.

 

Husk at ikke alle har lik kjærlighet til disse fantastiske dyrene som vi har ,og respekter det.

 

STÅ På alle dere hundefolk!.

 

Hilsen Ingunn Vestrum

 

 

 

 


 

 

banner3